Chris Tvedt – den nye krimkongen

Rivertonprisvinneren Chris Tvedt har lenge utfordret Gunnar Staalesens posisjon som Bergens store krimforfatter. Med ny politihelt jakter han Jo Nesbøs skalp. Av jord er du kommet har fått glitrende kritikker, og på Krimfestivalen kan du møte Chris Tvedt både torsdag, fredag og lørdag.

Tekst: Bernt Roald Nilsen

Chris Tvedt vikarierte på Sotra videregående skole da ideen dukket opp. Han fikk høre om en massegrav på Ris kirkegård i Oslo og trengte en etterforsker fra hovedstaden, helst med en fortid i Bergen. Slik ble Kripos-etterforsker Edvard Matre til, og når han først var skapt, kunne han like gjerne ta seg av en seriemorder i Bergen også. Med Matre fulgte et nytt etterforskerteam, i den nye romanen hans blir du kjent med nye karakterer, og får et gjensyn med en du kjenner godt fra før.

Speilbilde av morderen?
– Edvard og de andre var ikke klare da jeg begynte å skrive, karakterene kommer når jeg er i gang. Noen ganger endrer de plotet jeg har sett for meg, andre ganger endres de selv fordi plotet krever det. Selve kriminalplotet har jeg selvsagt tenkt ut, men mye av det som skjer rundt plotet endrer seg når karakterene endres. Edvards prosess er et godt eksempel, alt han tror han er, viser seg ikke å stemme, og når han tas fra det lille han har igjen og er identitetsløs, klynger han seg til den som er nærmest, kanskje som et slags speilbilde av morderen. Uansett er historien om Edvards identitet sentral i romanen, ifølge Tvedt.

Som en arkeolog
Han har jobbet hardt for å få flere historier til å henge sa det. Dette er en roman med mange fasetter og mye psykologi, likevel er historien organisk, han tør la ting skje når han er i selve skriveprosessen. Det gjør at kjærligheten ikke blir en klisjé, og at temaet ikke virker kunstig. Nettopp her har Tvedt sin styrke, han avdekker historiene og karakterene etter hvert, nesten som en arkeolog som graver frem den ene hemmeligheten etter den andre.

Gøy med et nytt univers
– Det var en utfordring å skrive i tredje person, jeg er jo blitt så vant til å skrive i første person når jeg har skrevet om Mikael Brenne. Det er en annen måte å skape karakteren på, jeg er ikke lenger inne i han slik jeg er vant til, humrer Tvedt. Han synes det har vært gøy å lage et nytt univers, det har tatt halvannet år. Mye av tiden har gått med til å endre språk og innhold, file på ord og setninger, og ikke minst å sjekke at alt stemmer når du forandrer én liten ting.

To univers = en genistrek
Det har blitt sagt at det var en gambling av Tvedt å lage en ny kriminalhelt, men resultatet tyder på at det var en genistrek. Nå disponerer han to univers, to helter, to team, og er det én ting som er sikkert, er det at Mikael Brenne ikkje er uta av soga, som Tvedt selv sier. Skaper du et nytt univers, kan du ikke tillate deg å være sløv, verken når det gjelder plot, karakterer eller språk, ikke minst språket har han løftet opp til et enda høyere nivå. Han synes det blir stadig vanskeligere å skrive godt, og setter stadig høyere krav til seg selv etter hvert som han er blitt en etablert forfatter.

Være i bevegelse
– Jeg er ganske vrang å leve med når biter av plotet ikke er på plass, det lever jo i knotten min når jeg holder på som verst. Hele tiden må jeg hanke inn plotet, justere, legge til og stryke, være i bevegelse. I skriveperioden skriver jeg cirka fem sider om dagen og har en ganske ordinær arbeidsdag med hensyn til den tiden jeg sitter og skriver, sier Tvedt. Han har funnet sin arbeidsmåte når romanene blir til.

Føringer til nye romaner
Han er mer spent enn noen gang, og glad for å ha skapt Edvard Matre i stedet for å lage en ny Mikael Brenne-roman. Det var en måte å slippe unna den fellen du kan gå i hvis du bare skriver samme boken om og om igjen, ifølge Tvedt. Og han har en vag idé: Det ligger føringer til en ny Matre-roman i den han nettopp er ferdig med, Tommy er ikke en lukket bok, så kanskje blir det en ny roman om Matre, kanskje til og med en trilogi? Og kanskje kan til og med universene med Brenne og Matre i hovedrollene bli brakt sammen når tiden er moden?

Av jord er du kommet
Det starter med et mord på en gammel einstøing i randsonen av det virkelige livet. Så blir vi kjent med Kripos-etterforsker Edvard Matre og hans team. En mulig seriemorder går løs i Bergen, og Matre blir beordret til sin gamle hjemby, som han både hater og elsker. Han får hendene fulle med etterforskningen av flere drap i et miljø der kvinner lever av å selge kroppen sin. Samtidig åpnes en massegrav i Oslo med et lik som slett ikke skal være der. Edvard får vite at liket i massegraven kan være hans egen mor, det er det siste han trenger å høre akkurat nå. Dessuten er han på kant med familien i Bergen, og i ensomheten som sjefsetterforsker for landets mest aktuelle sak gjør han det han burde latt være å gjøre. Fra første setning forankrer Tvedt innholdet i mennesker fra det virkelige liv, vi er tett på, nesten som om vi er dem, og her er action så det holder og et innfløkt plot, så innfløkt at du lurer på om det er mulig å samle alle trådene til slutt. Han startet med advokatkrim, nå er det komplettkrim, og en avslutning der han får det kriminelle regnestykket til å gå opp.