Outsider og fighter

Eystein Hanssens politihelt er kvinne – halvt norsk og thai. Hun gjenspeiler forfatterens fascinasjon for de som er litt annerledes.

Tekst: Anja Rålm

Eystein Hanssen. Foto: nyebilder.noHva gjorde du før du ble forfatter?
Jeg startet yrkeskarrieren som frilansjournalist i lokalavisen på Gjøvik, ble senere fotojournalist i NTB og etter det jobbet jeg med tv- og filmproduksjon, hovedsakelig dokumentarfilmproduksjon. Jeg var blant de første ansatte i TV 2, og jobbet med nyheter og dokumentarproduksjoner der i noen år, før jeg brøt ut og startet et produksjonsselskap. Jeg har vel vært involvert i rundt 30 dokumentarfilmproduksjoner som fotograf, regissør eller produsent. På midten av 2000-tallet følte jeg for å prøve noe annet, og takket ja til å være med på å bygge opp en teknologibedrift. Det var interessant, samtidig som det i denne perioden ble klart for meg at dna-et mitt er programmert til å fortelle historier. Det var i denne perioden jeg bestemte meg for å gjøre et seriøst forsøk på å skrive en spenningsroman.

TriangelHvorfor begynte du å skrive krim?
Tanken om å skrive krim går helt tilbake til tenårene, som for mitt vedkommende gikk fra 1978 til 1985. Minnene fra denne tiden er at jeg lå på senga og leste forfattere som Alistair MacLean, Desmond Bagley, Ken Follett, Jack Higgins og Frederick Forsyth, til et soundtrack av britisk rock på Radio Luxembourg. Vi var en gjeng gutter som leste mye og faktisk diskuterte universene vi leste om ganske inngående. Best var det hvis bøkene ble filmer, slik som Nålen, Sjakalen og Styrke 10 fra Navarone. Dette første også til en betydelig fascinasjon for film, som faktisk var det jeg endte opp med å forfølge som karriere først. Men det var i denne perioden av livet at drømmen om en dag å bli en av dem som skrev noe andre syntes var spennende vokste fram. Det er en fascinerende tanke at forfatteren kan sitte i sin lille skrivebordsboble og konstruere plott, mane fram stemninger, finne opp karakterer, og så, et år eller tre etterpå kan en leser ligge på en strand på andre siden av verden og oppleve akkurat denne stemningen.

Hva er din største interesse?
Vi har to aktive sønner på fire og åtte år, så tilværelsen kretser naturlig rundt dem. I tillegg til litteraturen har jeg fortsatt en stor interesse og lidenskap for film. Akkurat nå er jeg involvert på manusnivå i et dokumentar-filmprosjekt, og slike prosjekter ser jeg for meg vil fortsette videre parallelt med bøkene. Ellers er jeg samfunnsinteressert. Dette smitter forhåpentlig over på det jeg skriver.

De ingen savner  9788241907234

Hva inspirerer deg mest?
Den største inspirasjonskilden er god litteratur. Om jeg leser noe jeg virkelig får frysninger på ryggen av, er det nærmest som en refleks at jeg forsøker å lære og strekke meg etter det samme. Jeg har også et prinsipp om at annenhver bok jeg leser skal være noe annet enn krim, slik at inspirasjonen kommer fra flere sjangrer. Samtidig er en viktig inspirasjon til forfatterskapet en generell trang til å belyse og formidle noe om samfunnet vi lever i. Krimsjangeren, spesielt slik den har utviklet seg i de nordiske landene, tar pulsen på samfunnets skyggeside. På sitt beste er dette en slags løpende samfunnskommentar – i en underholdende form. Rutinen med å holde meg oppdatert på nyheter ligger der som en refleks fra tiden jeg selv jobbet med nyheter. Slik sett er jeg et researchdrevet dyr, som også finner mye inspirasjon i de utfordringene vi har rundt oss til daglig. Internasjonale sammenhenger er også noe som fascinerer meg. Min første bok, De ingen savner, handler jo om trafficking, mens kjernehistorien i bok nummer to, Giftstrøm, er oljekorrupson og norsk grådighetskultur. I Triangel er hard, internasjonal narkotikakriminalitet et element.

Hvilke krimforbilder har du?
Jeg er i stor grad formet av de engelske og amerikanske krimforfatterne, ikke minst Michael Connelly. Med sin etterforskningshelt Harry Bosch makter han å gi et troverdig bilde av moderne politiarbeid, samtidig som han tegner et realistisk portrett både av sin helt, men også av kriminalitetsbildet og samfunnet rundt Bosch i Los Angeles. En annen forfatter jeg gjerne trekker fram er Peter Temple. Han er svært variert, og skriver krim fra australske storbyer like godt som thrillere fra etterretningsmiljøer i Afrika eller Europa. Av de gamle, store har jeg sans for Jim Thompson. Med sitt korthugde språk og effektive historier på femtitallet var han sentral i å forme den gatesmarte krimlitteraturen. En annen amerikaner jeg gjerne trekker fram er Carl Hiaasen. Hans sarkastiske univers og humoristiske stil med korrupte og skakkjørte karakterer i Florida er, på sitt beste, en fryd å lese. Og selvsagt James Lee Burke, som litterært sett kanskje er den beste av alle. For øvrig er det mange dyktige jeg gjerne leser og strekker meg etter … Val McDermid, Harlan Coben, Roger John Ellory, Ian Rankin, Henning Mankell, Jo Nesbø, Robert Harris. Hovedpersonen din Elli er kvinne, halvt norsk og halvt thai. Det er et uvanlig valg av hovedperson i krimsjangeren.

Kan du utdype valget av hovedperson?
Elli, hennes fulle navn er Elisabeth Sunee Rathke, ble til som en konsekvens av at jeg ønsket en sterk og annerledes karakter som hovedperson i mine bøker. At jeg skriver om en kvinne har jeg egentlig ikke noe godt svar på, det var noe som bare vokste fram. Men jeg liker outsidere og fightere, og Elli er begge deler. At Elli er halvt thai har flere forklaringer.For det første ønsket jeg å speile det nye Norge, der befolknings-sammensetningen er i endring. Mange nordmenn har en flerkulturell bakgrunn. Slik er det også i politiet. Et annet moment er at jeg gjennom hyppige reiser til Thailand har kommet tettere inn på thaikulturen og buddhismen. Her er det mange og interessante forskjeller fra det typisk norske jeg kan spille på. Ikke minst synes jeg buddhismen er interessant – jeg opplever den som en blanding av en filosofi og religion som er til stor nytte for enkeltmennesker ved vanskelige veivalg. Selv om Elli er vokst opp i Oslo, har hun hatt en thailandsk mor, som snakket thai i et liberalt, buddhistisk hjem. Dette gir Elli andre perspektiver enn hun ville hatt som etnisk nordmann.

Kommer det flere bøker om Elli og Nereng?
Ja. Jeg skriver nå på nummer fire, og har skisser til 8–10 bøker liggende. Om høsten tar jeg gjerne en diskusjon med redaktøren om hvilken av historieskissene det nå er riktig å gå videre med. Det er et bevisst valg fra min side å lage en serie, fordi det både gir leserne og meg mulighet til å bli bedre kjent med karakterene. De lever jo et liv der ute i krimlitteraturen parallelt med oss andre.

Hva er den hyggeligste tilbakemeldingen du har fått fra leserne dine?
Det at lesere sier de har glede av å lese bøkene mine er den beste tilbakemeldingen man kan få. Det er da man har lykkes som forfatter, tenker jeg. Spesielt hyggelig er det når lesere også sier at de lærer noe i tillegg til en spennende leseopplevelse. Men skal jeg trekke fram én enkelt tilbakemelding må det være den fra en thailandsk mor som hadde giftet seg med en nordmann. De hadde nemlig en datter på 13 som gjerne ville bli politi, og i Elli hadde hun fått et forbilde.

Eystein Hanssen startet som frilansjournalist og fotograf i Oppland Arbeiderblad på Gjøvik. I tillegg har han jobbet som blant annet vaktsjef i NTB før han begynte i TV 2 i 1992. Han debuterte med De ingen savner i 2010. Boken fikk svært gode kritikker, og ble nominert til Bokhandlerprisen. Det ble også bok nummer to, Giftstrøm. Høsten 2012 kom hans siste bok, Triangel, ut.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>