Les mer »]]> Her er vinnerne av årets påskequiz på Krimbøkers Facebook-side. Gratulerer!

23. mars: Gass av Ulrik Imtiaz Rolfsen

Jorunn Helene Olsen

Kjell Knutsen

24. mars: Det øyet ikke ser av Lee Child

Rønnaug Follien

Berit Røsholt

25. mars: Triangel av Eystein Hanssen

Runar Hellum

Anette Upsahl

26. mars: Operasjon Føniks av Sigbjørn Mostue og Johnny Brenna

Turid Evensen

Monica Iversby

27. mars: Agent 6 av Tom Rob Smith

Håvard Dehnes

Morten Løvik

28. mars: Forsvinningspunktet av Val McDermid

Solfrid Pedersen

Lise Ødegaard

29. mars: Av jord er du kommet av Chris Tvedt

Bente Tovås

Tove Urne

30. mars: Tårn av Bernt Rougthvedt

Borger Østby

Bodil Arnestad

31. mars: I all evighet av Ken Follett

Renate Barthel

Kristin Dahl

1. april: Gass av Ulrik Imtiaz Rolfsen

Patrick Karlsen

Rakel Ottesen

1. april: Trøstepremier

Gudrun Gøthesen

Elin Sunde

Les mer »]]> I forbindelse med Krimfestivalen var jeg så heldig at jeg fikk lest mange av årets krimbøker, og det var en god opplevelse, for det er veldig mye bra. Her har jeg laget mitt eget utvalg av hva jeg syns er årets ti beste krimbøker til nå. Dette er garantert god påskelesning.

Tekst: Knut Gørvell

1. SKUMLERE  BLIR DET IKKE

Lars Kepler: Sandmannen

Jeg var umåtelig begeistret for fjorårets Ildvitnet, men Kepler har klart å lage en enda mer spennende og skummel roman i år, og jeg kan si meg enig med May Grete Lerum som ga Sandmannen 6 på terningen i VG: «Kort sagt så godt smidd sammen at negative kritikere bare kan gå og skyte seg selv med en gang.»

2. ÅRETS STORE AMERIKANSKE KRIM

Gillin Flynn: Flink pike

Dette er en svært spesiell krimroman som har herjet bestselgerlistene i USA. Ikke tilfeldig at også denne fikk 6 i VG av Ingvar Ambjørnsen, for det er virkelig en uvanlig god krim. Annerledes, spennende og som Ambjørnsen påpekte til og med morsom! Dette kan bli en av årets store suksesser også her til lands.

3. ÅRETS RIVERTONVINNER

Jørn Lier Hort: Jakthundene

Jørn Lier Horst har lenge skrevet solid krim med den svært troverdige William Wisting i hovedrollen. Vi var mange som var veldig begeistret over at han velfortjent fikk Rivertonprisen for denne romanen fra i fjor høst. I Jakthundene blir Wisting selv den som blir etterforsket, og det samme opplevde Horst selv under den berømte Hamre-saken. Også han ble blankt «frifunnet» til slutt.

4. TO MILLIONER SVENSKER TAR IKKE FEIL

Viveca Sten: I natt er du død

Da jeg begeistret viste Viveca Sten Krimmagsinet under Krimfestivalen, så hun selvsagt annonsen vår for hennes nye roman. Der sto det: «En million svensker tar ikke feil.» Lakonisk sa hun at vi nok kunne ha skrevet to millioner. For hennes bøker om mord i Stockholms skjærgård går rett hjem hos svenske lesere. Og for en militærnekter som meg er det fascinerende å lese om mord som har sitt utspring i «helvetes-uker» i militæret som bokstavelig talt høres ut som et helvete.

5.  PROFETI OM NOKAS RANERNE?

Mostue & Brenna: Operasjon Føniks

Sigbjørn Mostue og Johnny Brenna har som Jørn Lier Hort solid ballast for å skrive autentisk politikrim. I denne andre romanen deres skriver de om det miljøet Johnny Brenna var med å få satt bak lås og slå: Nokas ranerne. Hva skjer egentlig når de kommer ut igjen? Jeg er redd for at denne romanen kan være en profeti, og da ligger man tynt an på valuta-mottaket på Gardermoen.

6.EN VELLYKKET BLANDING AV LÄCKBERG OG MARKLUND

Ninni Schulman: Gutten som sluttet å gråte

Det tok mange år og mange bøker før Camilla Läckberg slo gjennom i Norge. Jeg håper det går raskere med Ninni Schulman. Hun er av flere kritikere nevnt om en slags vellykket blanding av Läckberg og Marklund. Jeg syns den merkelappen er høyst fortjent. Med Schulman er det det idylliske Värmland som ikke lenger føles verken trygt eller idyllisk.

7. «DEN NYE LE CARRÉ»

Tom Rob Smith: Agent 6

Tom Rob Smith var også et nytt beskjentskap for meg selv om Agent 6 er avslutningen på en trilogi. Asbjørn Slettemark fremhevet Smith som en av hans favorittforfatteren, og begynner du på Barn 44-trilogien, så blir du raskt overbevist. Dette er virkelig «den nye le Carré» som noen kritikere har kalt ham.

8. EN KULE FOR EN TRØNDER

Jørgen Brekke: Menneskets natur

Jørgen Brekke brakdebuterte med en knallroman, Nådens omkrets, og da jeg var i Bokklubben, var vi ikke i tvil om at den burde være hovedbok i Bokklubben Nye Bøker. Noe av det mest spennende med hovedpersonen, Odd Singsaker, er at han har en hjernesvulst, og derfor lider av kortvarige hukommelsestap. Det er jo ikke så greit når du ligger ved siden av et lik på Hitra. I dagens Ark-anbefaler-annonse i Aftenposten, så jeg at man der hadde trykket en sekser på terningen fra VG. Det er å overdrive, for den fikk egentlig en femmer i VG. Men en høyst fortjent femmer!

9. MANNEN BAK BROEN

Michael Hjorth & Hans Rosenfeldt: Fjellgraven

Hans Rosenfeldt er en av manusforfatterne til tv-serien Broen. Også her han har inngått i et forfatterpar. Sammen har Hjorth og Rosenfeldt skrevet en guffent bra mysterium med handling i fjellheimen i Jämtland. Når du leser denne, får du vel så lyst på en påskeferie i byen framfor å dra til det «skumle» fjellet.

10. SKUTT BLIR DEN SOM…

Bernt Rougthvedt: Tårn

Bernt Rougthvedt har skrevet en spennende thriller fra Oslo på slutten av krigen.  I sentrum for handlingen befinner motstandsmannen Erik Fjeld seg.  Han blir vitne til en likvidering som viser seg å være en del av et komplott som først når sitt klimaks etter krigen den dagen kongen kom tilbake til landet, 7. juni 1945.

Les mer »]]> Det sies at han vil bli større enn le Carré etter hvert. Spør du Tom Rob Smith selv, trekker han bare på skuldrene og smiler. Nå er han aktuell i Norge med Agent 6.  

Tekst: Bernt Roald Nilsen

Er det mulig å gjøre en KGB-agent sympatisk og human? Nei, tenker du kanskje, jobber du for KGB er du en iskald fisk uten følelser og medmenneskelighet. Tom Rob Smith gjør et unntak. I Agent 6 viser helten, KGB-agent Leo Demidov, hva en person er i stand til når han mister de han elsker mest av alt. Dette er en gripende leseropplevelse. Men hva slags roman er det egentlig?

Kjærlighet og spionasje
– Agent 6 er siste bok i trilogien min om Leo, en KGB-agent som i begynnelsen av boken gifter seg med Raisa og adopterer to døtre. Jeg ville vise hva som skjer med et menneske når du mister de du er aller mest glad i. Sånn sett er nok hovedtemaet Leos uforbeholdne kjærlighet til sine tre nærmeste. Romanen strekker seg fra 1950 til midt på 80-tallet, og scenene er Moskva, New York og Afghanistan. Historien er basert på fakta om hvordan både KGB og FBI ble drevet, men det som er spesielt for mine romaner i denne sjangeren er at jeg legger stor vekt på at karakterene skal være troverdige, sier Smith.

Kanondebut med Child 44
Tom Rob er en ny stjerne på thrillerhimmelen. Sønn av en svensk mor og en engelsk far. Begynte å skrive før han begynte på puberteten, og siden ble det litteraturstudier ved St. John’s College i Cambridge. Han var så flink at det ble scholarship etter studiene og jobb som manusskribent i et TV-selskap, før han for ti år siden fant ut at han ville skrive langt. Det var ikke så dumt. Debutromanen Child 44 som kom i 2008, er nå oversatt til 36 språk og har kapret utallige priser. Året etter kom Secret Speech, og nå er Tom Rob aktuell med Agent 6, en thriller som avslører de nådeløse premissene som spionvirksomheten i Sovjet og USA var basert på.

En reise i vold og kjærlighet
– Jeg tar først med leseren på et flashback datert 1950. Leo er nådeløs KGB-agent, men vi aner at noe kommer til å skje med han. Så er vi i New York midt på 60-tallet, der Raisa og døtrene skal opptre i FN-bygningen. Dramatiske hendelser snur opp ned på livet til Leo, og neste gang vi møter han er han sikkerhetsrådgiver i Afghanistan, og opptatt av én ting: Å ta livet av sin personlige tragedie ved hjelp av opiumspipen. Så skjer det ting som får han til å ta grep, og i siste del av romanen er vi igjen i New York. Oppgjørets time er kommet, både for Leo og andre involverte, ifølge forfatteren.

Tid for nye prosjekter
Smith er en forfatter som ikke snur sin kappe etter vinden. Det kunne vært lett å fortsette Leos historie, noen mener til og med at han avslutter Agent 6 på en cliffhanger, men han er ubønnhørlig i svaret. Det er tid for nye prosjekter, ikke nødvendigvis en spionthriller. I disse dager legger han siste hånd på en ny roman, som i motsetning til de siste romanene hans er lagt til vår tid. Han har brukt sitt foreldreopphav, handlingen er lagt til Sverige og England, der han bor. Det er en psykologisk thriller, og Tyskland er første land ut. Smith har solgt en million bøker der, uten å skjønne hvorfor tyskerne har falt pladask.

Tung historisk ballast
– Jeg har lagt vekt på å bruke kunnskapen vi har om KGB og FBI, og ønsker å skrive om det forræderske ved systemer som prøver å bestemme hva folk skal tenke. Vi vet at FBI, akkurat som KGB, var nådeløse og overreagerte, sier Smith. Han leser mye historie, og bøkene hans er spekket med historiske detaljer. Du lærer når du leser Smith. På spørsmål om must reads, kommer svaret kjapt: And the Band Played on av Randy Shilts. Eventuelt Lord Jim av Joseph Conrad. På spørsmålet om når han skriver best, er han like kjapp. Fra seks om morgenen og et par-tre timer fremover. Resten av dagen brukes til å finpusse det han har skrevet. Ingen tvil. Sympatiske Tom Rob Smith vil vi høre mye fra fremover.

Les mer »]]> Den selebre forsamlingen av britiske krimforfattere har i år tildelt Lee Child sin høyeste utmerkelse, The Diamond Dagger.

Tekst: Tomas Algard

For å få denne høythengende prisen må en forfatter oppfylle to kriterier: karrieren må være vedvarende eksellent og bøkene må ha gitt et betydelig bidrag til krimlitteraturen på det engelske språket. Prisen vil bli utdelt på en spesiell gallamiddag senere i sommer i forbindelse med at de britiske krimforfatterne i Crime Writer’s Association (CWA) feirer sitt 60-årsjubileum.

Foreningens formann, Peter James, sier: ”Jeg er henrykt over at CWA har valgt Lee Child som årets mottaker av diamantdolken. Lee er en av få britiske spenningsforfattere som har blitt et verdenskjent navn og varemerke. Han er også en usedvanlig sjarmerende og åpen person, og en som utrettelig fremmer vår sjanger.»

Og formannen har rett. Lee Childs romaner om vagabonden Jack Reacher ligger stadig på litteraturens topplister på begge sider av Atlanteren. Hans 17 bøker om Jack Reacher (hvorav vi foreløpig har 14 på norsk) er gitt ut på 40 språk i 95 land og har solgt i til sammen 60 millioner eksemplarer.

Den diamantbesatte dolken er en meget ettertraktet pris helt siden 1986. Den deles årlig ut til en forfatter for hans eller hennes livsverk – «lifetime achievement». Den kan gå til både britiske og andre forfattere, alder, kjønn og nasjonalitet spiller ingen rolle, men de må være utgitt på det engelske språk. De siste årenes dolkvinnere er:

2012: Frederick Forsyth
2011: Lindsey Davis
2010: Val McDermid
2009: Andrew Taylor
2008: Sue Grafton
2007: John Harvey
2006: Elmore Leonard
2005: Ian Rankin
2004: Lawrence Block
2003: Robert Barnard
2002: Sara Paretsky
2001: Lionel Davidson

Lee Child er for tiden aktuell i Norge med flere bøker. Uten svik får du nå i innbundet utgave, og Ett skudd er utgitt i filmpocket i anledning spillefilmen med samme navn og med Tom Cruise i hovedrollen. Cappelen Damm gir også ut alle bøkene om Jack Reacher i nytt design, kun tilgjengelig i kiosk og dagligvarehandel. «Syndebukk» (den aller første boka om Jack Reacher) er i salg 4. mars til 28. april, og Fellen er i salg fra 6. mai til 30. juni.

Les mer »]]> Som forfatter er Håkan Östlundh lenge vært godt etablert i hjemlandet Sverige. Derimot skulle det en krimserie til for å gjøre ham kjent i utlandet. I Lovløst land får norskere lesere sitt andre møte med politimannen Fredrik Broman denne vinteren.

Av Tone Solberg

For de som er ganske lei av fordrukne, frustrerte og fraskilte krimhelter med sær agenda, er politimannen Fredrik Broman et sympatisk bekjentskap. I privatlivet er han er en ganske alminnelig, middelaldrende og kanskje litt kjedelig type. For endel år siden flyttet hanfra Stockholm til Gotland. På det tidspunkt norske lesere blir introdusert for ham, har han blant annet rukket å slå seg helseløs i jakten på en forbryter. Inntrengeren (på norsk i 2012) er bok nummer fire i serien. Politibetjent Broman er nettopp tilbake i jobb etter sitt lange sykefravær da en kvinne og hennes mindreårige sønn blir brutalt myrdet i sitt eget hjem.

Like lavmælt og sympatisk beskjeden som sin hovedperson er forfatteren Håkan Östlundh. Med et behersket smil innrømmer han at han gleder seg over at de til sammen fem bøkene om politibetjent Broman nedover på kontinentet har gitt ham status som «Sveriges nye, store krimforfatter», men vet også at det er hard konkurranse som oppmerksomheten der ute. Bølgen av suksessrike, skandinaviske bestselgere har de siste 10-15 årene skummet over Europa. Den som vil følge med i dansen må både fornye seg og skape litteratur som både kritikere og publikum fester seg ved. Likevel velger både Östlundh og hans helt å ligge lavt i terrenget.

– Jeg har med vilje valgt en ganske ordinær fyr som hovedperson, forklarer han. – Fredrik Broman henter barna i barnehagen og øyner ingen umiddelbar katastrofe i ekteskapet. For meg er det viktig at hovedpersonen ikke tar for stor plass. Hans privatliv skal ikke overskygge den kriminalgåten han er satt til å løse.

Blodig øyidyll
«Aldrig har sommerhusidyllen på Gotland været mere mer blodigt beskrevet enn i romanen Blod», skrev en dansk kritiker i omtalen av Fredrik Broman-romanen som ennå ikke er kommet ut på norsk. På ferieøya i Östersjøen finnes det også et godt sammenligningsgrunnlag. I følge krimromanene er det neppe noe sted i Norden hvor forekomsten av dødbringende forbrytelser er hyppigere enn nettopp på Gotland. Den forestillingen har Mari Jungstedt, Anna Jansson, Marianne Cedervall – og nå også Håkan Östlundh – sørget for.

Årsaken mener Östlundh kan tilskrives tilfeldigheter. For hans egen del er det et sammenfall med adressen til hans eget sommerhus. Sammen med sin kone kjøpte han det for femten år siden. Barna var små, og de var på leting etter et familievennlig feriested. Etter at han hadde gjort seg litt kjent, fant han ut at Gotland er det perfekte bakteppet for oppdiktet kriminalitet.

– For meg som krimforfatter falt mye på plass da vi kom til Gotland,forteller han begeistret. – Øya er ganske stor, hele 17 mil lang. Det gir rom for mordhistorier å utspille seg i. Det er dessuten noe lokkende med ei øy. Den er avstengt som geografisk område. At man må ta seg til og fra med båt, gjør det ikke like enkelt å stikke avgårde.

I likhet med sin hovedperson, Fredrik Broman, hadde Östlundh knapt satt sine føtter på øya før han slo seg ned der. Da serien startet, var politimannen nyinnflyttet på Gotland.

– Det ville ikke ha vært troverdig å bruke en innfødt øyboer somhovedperson, mener forfatteren.

Selv om innfallsvinklene har vært ulike, har de to lært øya å kjenne i fellesskap, parallellt med sin hovedperson. Forskjellen er at Håkan Östlundhs sommerliv på Gotland har vært fri for all annen kriminalitet enn den han selv har diktet opp.

Les mer »]]> Ikke overraskende og høyst fortjent fikk endelig Jørn Lier Horst tildelt Rivertonprisen på Litteraturhuset i Oslo i dag.

Tekst: Knut Gørvell

De siste årene har etterforskningslederen fra Larvik blitt en av landets mestselgende krimforfattere. For tiden har han også stor suksess med spenningsromaner for barn og unge. Jørn Lier Horst fikk prisen for høstens roman, Jakthundene. Horst er en svært sympatisk forfatter som også var en av de sentrale aktørene under helgens Krimfestival.

Rivertonjuryens begrunnelse for det kloke valget var blant annet:

Nok en gang overbeviser forfatteren med solid, troverdig politikrim. Denne gangen er William Wisting i sitt livs krise; han blir selv etterforsket, og må se sitt politiliv i nytt lys. Journalistdatteren Line spiller en viktig rolle i boken og gjør den til både en far-datter-skildring og en beskrivelse av forholdet mellom politi og media.

For noen uker siden publiserte vi en artikkel skrevet av Jørn Lier Horst om etterforskningsteknikker og det å kommunisere med forbrytere. Den kan du lese her.

Jørn Lier Horst

I 2012 kom det ut 51 norske krimromaner på de etablerte forlagene, og Riverton-juryen mener altså at Jørn Lier Horst var den aller beste av dem. På åpningsdagen for Krimfestivalen hadde vi samlet alle de fem som var nominert til prisen. Som en innledning til diskusjonen mellom dem, oppsummerte presidenten i Rivertonklubben, Hans H. Skei, krimåret 2012. Den viser at det aldri har vært utgitt så mange krimromaner i Norge, og her kan du lese hans innledning:

KRIMÅRET 2012 av Hans H. Skei
«Her skal jeg gi en oversikt over norsk krim i 2012 – uten å nevne en boktittel eller et forfatternavn. Det blir enda en gang en oversikt over flere bøker enn noe tidligere år i norsk krims historie. Krimåret 2012 er av større omfang, med større spredning, flere lik, mer utspekulerte og ofte groteske drapsmetoder enn noe år før. Her er også større avstand mellom det som er godt skrevet og intelligent planlagt, og det som i beste fall må beskrives som lettvint og enkel underholdningslitteratur. La meg si det så enkelt som at det er utenkelig at alt holder mål når antall utgivelser har passert 50. Alt var heller ikke topp den gangen det kom ut 20 bøker i året – slik det var de fleste år på 1990-tallet. Vi vet at trender og tendenser skifter, at det kan bli gode forfattere av dårlige debutanter, og at det som dominerer i dag, kan se helt annerledes ut i morgen – eller om noen år. Tendensen mot flere bøker og større spredning har holdt seg gjennom de siste årene. I 2010 og 2011 kom det cirka 40 nye bøker; i 2012 mer enn 50.

Hans H. Skei

Jeg har orientert meg i det som har kommet ut av krim i Norge i året som er gått, med det forbehold at noen bøker fra småforlag, lokale utgivere, og lignende sikkert har unnsluppet. Men jeg har et grunnlag i 51 nye krimbøker fra 2012 – med et par unntak snakker vi her om kriminalromaner. Det er mye å forholde seg til, og jeg er imponert over juryen som har lest alt og klart å finne fram til fem bøker som skiller seg ut fremfor de andre. Som i 2010 og 2011 er kjønnsbalansen dårlig, men bedre i 2012 enn foregående år. Av 51 titler jeg har forholdt meg til, er 13 skrevet av kvinner, mot bare 6 i 2010 og 2011. 38 bøker er skrevet av menn; kanskje ikke rart da at de fem nominerte til Rivertonprisen alle er menn.

Kvinner og menn sprer seg ganske likt på krimromanens mange underformer, selv om mennene nok dominerer de rene spenningsromaner og thrillere med internasjonalt miljø. Det må nøyere undersøkelse til, men jeg tror forskjellen mellom menn og kvinner er minimal når det gjelder hvor mange lik man spanderer på seg, eller hvor grove overgrep og mishandlinger som skildres.

Litt enklere statistikk: Det er 8 debutanter i 2012, men det er også 6 til som før har utgitt bøker i andre sjangrer og som nå prøver seg på krim. Fremdeles kommer mange krimforfattere fra journalistikken, slik de ofte har gjort i krimhistorien. Alt i alt er det altså kommet 14 nye til krimlitteraturen; fire av disse er kvinner. To kvinnelige Rivertonprisvinnere er ute med nye bøker i år; seks mannlige vinnere likeså. Antallet debutanter er omtrent som i foregående år, men det er bare noen få av debutantene fra ett eller to år tilbake som er kommet videre med sitt kriminallitterære forfatterskap. Mange ser faktisk ut som de bare litt tilfeldig er innom sjangeren.

Når jeg har sagt dette om mengden av bøker, og at det er nesten umulig å tenke seg at alt skal holde minstemål for kvalitet, vil jeg gjerne slå fast noe vi lett glemmer om vi blir for nærsynte og har lest for mange bøker på kort tid: Vi har i Norge i dag en stor gruppe kriminalforfattere som skriver gode bøker i ulike undersjangrer av krimlitteraturen; noen av dem har holdt på i mange tiår, andre har kommet til langt senere og har kanskje bare 2-3 bøker bak seg. Mange av dem var med og løftet norsk krim til uvanlig nivå gjennom 1990-tallet og senere; mange av dem er oversatt til et utall språk og gjør stor suksess i utlandet – noen til og med i England og USA.

Vi har ikke hatt noe Stieg Larsson-fenomen, og kanskje finnes det ingen norsk krimhelt som Kurt Wallander, men om vi ser stort på det, har det aldri stått bedre til i norsk krim enn det vi på litt avstand kan si om de siste 10-20 årene. De fleste bøkene i en populærsjanger som dette, blir fort glemt og helt borte – det er helt uvanlig og et særsyn at vi har så mange gode forfattere og bøker fra nær fortid og samtid. Dette må sies i klartekst, i fall jeg skulle bli for negativ i beskrivelsen av norsk krim i et enkelt år.

Den typen krim som holder det høyeste og jevneste nivået i 2012 er det vi enkelt kan kalle politikrim; det er mer enn 20 bøker i denne gruppen, og flertallet av dem har en seriefigur eller et etterforskerpar som står i sentrum og som gjør at etterforskningen blir det viktigste, også om flere lik skulle dukke opp. Det finnes noen som blir etterforskere nesten ufrivillig, og i 8-9 bøker er det en eller flere journalister som både jakter mordere og med fare for eget liv søker å oppklare saker de burde overlate til andre. Flere av disse journalistene arbeider i nettaviser hvor alt må gå fort for seg, slik at kappløpet med så vel forbryter som politi er en del av spillet. Privatetterforskere er en sjeldenhet, men vi har en eller to helt innenfor tradisjonen, og noen som roter seg borti skumle saker og må rydde opp. Flere av dem er advokater.  Så har vi lensmenn rundt omkring som gjør at den geografiske spredningen er ganske stor, selv om det meste foregår i eller omkring Oslo, med ganske mye kriminelt nedover på begge sider av fjorden. En to-tre gode bøker fra Nord-Norge er uvanlig og gledelig dette året.

To-tre nesten klassiske detektivmysterier foreligger, mens et par bøker blander eldre historie med nåtidsmysterier. Thrillere med innslag av myter og eventyr har sine utøvere som behersker sjangeren til fulle. I mindre grad er det tilfelle med de svært ujevne bøkene vi kunne kalle øko-krim, som ofte bruker overdrevne virkemidler og tar i så det monner. De fleste er i nærheten av virkeligheten; noen hevder å være faktabasert og avslørende i forhold til skumle forhold i store bransjer vi helst vil tenke godt om. Flere av typene jeg har omtalt, kunne også vært klassifisert som thrillere– både den eventyraktige, den internasjonale og politiske, den økonomiske, og den som omfatter terroristanslag – til sammen er det ganske mange slike bøker blant de vel 50 jeg snakker om. Den psykologiske kriminalroman, med angsten som følgesvenn – er fraværende i egentlig forstand i 2012.

Hovedtyngden av norsk krim gis ut på våre store forlag, der Gyldendal leder an med 11 utgivelser, fulgt av Aschehoug med 9 og Cappelen Damm og Juritzen med 6 hver. Alt i alt har jeg registrert bøker fra 14 forlag, hvorav 4 står med én enkelt utgivelse.

De 51 krimbøkene fra 2012 utgjør til sammen1,6 hyllemeter. Gjennomsnittslengden er nesten 400 sider, og vi har med fint produserte, innbundne bøker å gjøre. Det blir 20,000 sider mord og mysterier, og det blir god plass til mange mord og mye etterforskning som følger blindspor eller går på tomgang. I dagens krim er det ingen som kan tenke seg at et lite mord, litt finurlig mystifikasjon og intensiv og intelligent etterforskning er mer enn nok til og med for å skape grensesettende krim. Poe tenkte slik; Robert Wilson klarte seg med en liten død i Lisboa; ja, til og med Stein Riverton mente at det «kan være likegyldig om forbrytelsen er stor eller liten. Helst så liten som mulig». «Ti selve forbrytelsen har ikke megen interesse i en virkelig kriminalroman, men spenningen omkring gåtens løsning.»

Det var en annen tid. Vi får følge med videre, og se om året vi nå er inne i bedre kan egne seg til å utpeke tendenser i norsk krim – 2012 var mangslungent og mangfoldig, uten altfor klare signaler, men med mange gode bøker. Fem av dem er altså nominert til Rivertonprisen.»

Les mer »]]> Da er Krimfestivalen over for i år, og den ble en dundrende suksess! I år var det nesten dobbelt så mange forfattere som i fjor, publikumstallet er fordoblet og stemningen likeså. Så vi håper vi gleder mange festivalgjengere når vi sier: Selvsagt blir det ny festival neste år også!

Tusen takk til alle forfatterne som deltok og alle som var innom årets festival!

Her er noen festivalglimt:

Er det galskapen som dreper? Thomas Enger, Torkil Damhaug, Val McDermid og Sophie Hannah i samtale med Sarah Natasha Melbye.

Jens Lapidus og Chris Tvedt i samtale med Marte Spurkland. Tema: Advokater og krimforfattere.

Bernt Rougthvedt og Hans Olav Lahlum. Boksignering. Foto: Anette S. Garpestad

Klar for krimlitterær fredagspils! Asbjørn Slettemark og Tom Egeland. Foto: Anette S. Garpestad

Eystein Hanssen og Jørn Lier Horst i hyggelig passiar. Foto: Anette S. Garpestad.

Johnny Brenna, Sigbjørn Mostue og Chris Tvedt. Foto: Anette S. Garpestad

Forfattere er også interessert i andre forfattere. Gunnar Staalesen i publikum. Nils Nordberg i bakgrunnen. Foto: Anette S. Garpestad

Alexander og Alexandra. Aka Lars Kepler. Nå på toppen av bestselgerlisten! Foto: Anette S. Garpestad

Stinn brakke på Teaterkjellern! Foto: Anette S. Garpestad

Sigbjørn Mostue, Johnny Brenna og Hans Rosenfeldt i samtale med Fredrik Wandrup. Foto: Anette S. Garpestad

Festivalsjef Knut Gørvell forbereder neste runde på Teaterkjellern. Foto: Anette S. Garpestad

Aslak Nore var programleder for «Hvor langt fra virkeligheten er norske krimromaner» med fra venstre: Lars Petterson, Jørn Lier Horst, Eystein Hanssen, Chris Tvedt, Sigbjørn Mostue og Johnny Brenna

Er danskene de nye svenskene spørres det i krimkretser, her representert ved Erik Valeur, Sara Blædel og Elsebeth Egholm. Programleder: Guttorm Andreasen

Er det ikke? Joda, Hans Olav Lahlum har fått nytt hodeplagg, her er han blant publikum.

Torkil Damhaug i midten forsøker å forklare at i hans bøker handler det både om karakterer og plot. Fra venstre: Jan-Erik Fjell, Jørgen Brekke, Torkil Damhaug, Arne Garvang og programleder Guttorm Andreasen

Thomas Enger leste på loftet på Centralteatret under «Mord i teatret»

Sara Blædel fra Danmark leste også på teaterloftet der også spøkelsene sies å dukke opp om natten

«Mord i teatret» var en stor publikumssuksess, og det skjer igjen i kveld kl 2000. Men det gikk dessverre litt hardt ut over en av gjestene.

Jørn Lier Horst svarer på om tv-seriene former krimlitteraturen. Fra venstre Lars Petterson, Jørn Lier Horst, Håkan Öslundh og Thomas Enger

Knut Nærum med Norsk krimlitteraturhistorie fritt etter hukommelsen med et multimedieshow med powerpoint

Norsk krims grand old man, Nils Nordberg, fortalte om klassisk krim

Har krim en rensende effekt for sjelen, var temaet for: Thomas Enger, Tom Kristensen, Torkil Damhaug, Eystein Hanssen og programleder Janneken Øverland

Asbjørn Slettemark og Aslak Nore har sin egen krimblogg OP 5, og her hadde de sin egen OP 5-time med Thomas Enger og Anne Holt – reneste stand up.

Mordmysteriets løsning hadde med eneggete tvillinger (Julie Solberg og Cecilie Solberg Knutsrød) å gjøre hvilket både Hans Olav Lahlum og Tom Egeland skjønte.

Lørdagskveldens fire store: Gunnar Staalesen, Tom Egeland, Hans Olav Lahlum og Jørn Lier Horst

Les mer »]]> Tenkt deg på Krimfestivalen i dag? Her er programmet for lørdag 9. mars:

Klokkeslett	Åsted		Program
13.00	Cappelen Damm, Halvbroren		Hvorfor er Norden så opphengt i krim? Sara Blædel, Knut Faldbakken, Gunnar Staalesen, Jan Mehlum og Chris Tvedt Programleder: Fredrik Wandrup
14.00	Ark Egertorget		Krimkafé Antti Tuomainen, Hans Olav Lahlum og Thomas Enger Programleder: Sarah Natasha Melbye
14.00	Cappelen Damm, Halvbroren		Handler krim om mord eller mennesker? Tom Egeland, Jørgen Brekke, Tom Kristensen, Trude Teige og Jan-Erik Fjell Programleder: Fredrik Wandrup
14.30	Narvesen Continental		Møte med Yrsa Sigurdardottir
15.00	Teaterkjeller’n i Centralteatret		Er det tv-seriene som former krimlitteraturen, eller omvendt? Thomas Enger, Håkan Östlundh, Lars Petterson og Jørn Lier Horst. Programleder: Nils Nordberg
16.00	Teaterkjeller’n i Centralteatret		Klassisk krimmatiné Klassisk krim ved Nils Nordberg Oslo som åsted: Bernt Roughtvedt, Ørjan Karlsson, H.K. Fauskanger og Hans Olav Lahlum. Kriminallitteraturhistorien på 15 minutter ved Knut Nærum
17.30	Teaterkjeller’n i Centralteatret		Krim som renselse Eystein Hanssen, Thomas Enger, Torkil Damhaug og Tom Kristensen Programleder: Janneken Øverland
18.30	Teaterkjeller’n i Centralteatret		OP-5-TIMEN Krimbloggerne Aslak Nore og Asbjørn Slettemark får besøk av Anne Holt og Thomas Enger.
20.00	Centralteatret, Hovedscenen		Mord i teatret MORDMYSTERIUM MED SPØKELSER, MORD OG FORFATTERE: Gunnar Staalesen, Yrsa Sigurdardottir, Jørn Lier Horst, Tom Egeland og Hans Olav Lahlum. Verter: Anders Hatlo og Johannes Joner. Programleder: Guttorm Andreasen
22.30	Cappelen Damm, Halvbroren		Krim-nachspiel Forfattere, konkurranser og overraskelser

]]> http://www.krimfestivalen.no/2013/03/09/lordagens-festivalprogram/feed/ 0