Alice LaPlantes debutroman om Alzheimer og drap ble raskt en kritikerfavoritt da den kom ut i USA i fjor, og her hjemme har den fått strålende kritikk i Dagens Næringsliv.
I Den jeg en gang var møter vi Jennifer White, pensjonert ortopedisk kirurg med hender som spesialfelt. Hun har fått diagnosen Alzheimer, og er ute av stand til å redegjøre for sine handlinger. Da hennes beste venninne og nabo blir funnet drept – og fire fingre er fjernet fra den ene hånden – blir Jennifer hovedmistenkt i saken. Etter hvert som etterforskningen går framover, får vi også innblikk i Jennifers forhold til sin personlige hjelper og til de to voksne barna, som hver har sin agenda. Til slutt melder spørsmålet seg: Hindrer Jennifers sviktende hukommelse henne i å fortelle sannheten, eller hjelper den henne til å skjule den? Ikke å være i stand til å huske kan være både en velsignelse og en forbannelse.
Kritikeryndling
Å skrive en roman med en hovedperson som lider av Alzheimer var ganske nærliggende for Alice LaPlante, i og med at hun har sett sin egen mor gjennomgå de ulike stadiene av sykdommen. Hun observerte moren og prøvde å tenke seg selv inn i de samme situasjonene.
– Å forsøke å forstå det hun gikk igjennom var en av drivkreftene for å skrive romanen, sier Alice LaPlante i et intervju med BBC. Hun ønsket også å formidle en dypere forståelse for demens enn det vi får gjennom fagtekster og oppslag i media. Det har hun ifølge anmelderne lykkes svært godt med. New York Times mener for eksempel at «de ulike vriene og tankesprangene denne romanen risser opp er både uforglemmelige og originale». Også her hjemme har La Plante allerede fått en strålende anmeldelse; Ola A. Hegdal i Dagens Næringsliv oppsummerer sin lesning slik: «Et imponerende kvinneportrett, en spennende thriller og et gjennomtenkt, fysisk språk: nærmere demensen enn dette har man egentlig ikke lyst til å komme.»
Mord letter lesingen
Alice LaPlante skriver som en dreven skjønnlitterær forfatter. Til tross for at hun har undervist i kreativ skriving i tjue år, er dette hennes romandebut. Hun har imidlertid skrevet faktabøker og noveller tidligere. Ideen til denne romanen har likevel ligget der lenge, og hun har skrevet om morens sykdom i dagboken sin tidligere, for å forsøke å finne ut av hva det egentlig var som skjedde med moren. Romanen ser hun på som en forlengelse av dette, samtidig som hun har gjort noen viktige grep for å få leserne hektet. Det måtte blant annet et mord til.
- Det var mysteriet som ga fortellingen struktur. Å ha en mordgåte som skal oppklares gjør også fortellingen lettere tilgjengelig for leserne. Uten den tror jeg romanen hadde blitt for deprimerende, sier LaPlante i et intervju med nettstedet PowellsBooksBlog. Noe annet som opptok henne gjennom hele skriveprosessen, var musikaliteten. Hun leser alltid det hun skriver høyt for seg selv for å få den rette rytmen. Oversetter Frank Lie har sørget for at dette også er godt ivaretatt i den norske utgaven av romanen.
Alice LaPlante er en amerikansk forfatter, med mer enn 20 års erfaring som journalist. LaPlante bor i California, og i tillegg til å skrive bøker underviser hun i kreativ skriving. Hun har skrevet flere fagbøker, og debuterte som romanforfatter med boken Den jeg en gang var. Da boken ble utgitt i USA i 2011, fikk den svært gode kritikker og ble raskt en bestselger. For boken er LaPlante tildelt The Welcome Trust Book Prize, som går til en forfatter som skriver om temaer innen helse og medisin.
